Korleis kan kommunar styra økonomien betre når behova endrar seg raskt? På webinar i DigiVestland 7. mai delte Sogndal kommune erfaringar med å bruka filosofien bak Beyond Budgeting i arbeidet med meir dynamisk økonomistyring, tillitsbasert leiing og ansvar nært tenestene.
Kommunar står i ei krevjande tid. Behova endrar seg raskt, og mange opplever at tradisjonelle budsjettprosessar blir tunge, tidkrevjande og for lite fleksible. Sogndal kommune har derfor sett på Beyond Budgeting som ein del av arbeidet med å utvikla meir dynamisk økonomistyring.
Webinaret handla om kva Sogndal har gjort, kva dei har lært undervegs – og kva andre kommunar kan ta med seg vidare.
Beyond Budgeting – kort forklart
Beyond Budgeting Åpnes i nytt vindu. er ein styringsfilosofi som skal gjera organisasjonar meir tilpassingsdyktige. Tanken er å gå bort frå tung, årleg detaljstyring og heller jobba meir dynamisk gjennom året.
Kjernen i Beyond Budgeting er:
Beyond Budgeting blir ofte beskrive gjennom 12 prinsipp. Dei handlar både om leiing (verdiar, openheit, team og tillit) og om prosessar (kontinuerleg planlegging, dynamisk koordinering, ressursar ved behov og rask tilbakemelding). Prinsippa er rettleiande, ikkje ei oppskrift.
Sogndal peika på at styringa må fungera i ein kvardag med auka kompleksitet. Demografi, tenestebehov, investeringar, krav til effektiv ressursbruk og uvisse i inntekter gjer at kommunen treng betre grunnlag for prioriteringar gjennom året.
Sogndal er i ein vekstsituasjon. Det betyr at kommunen ikkje utan vidare kan redusera eitt område for å finansiera vekst i eit anna. Samstundes ligg fleire store investeringar framfor kommunen, noko som vil påverka økonomisk handlingsrom.
Sogndal understreka at Beyond Budgeting først og fremst er ein styringsfilosofi. Målet er ikkje å fjerna budsjettet over natta. Budsjett og økonomiplan er framleis dei viktigaste styringsdokumenta – både formelt og politisk.
Målet har vore å utvikla prosessane i ei meir dynamisk retning. Det handlar om å planleggja og følgja opp oftare, bruka meir oppdatert styringsinformasjon og skapa betre samspel på tvers av einingar.
Eit hovudpoeng var at tillitsreform også krev endringar i styring. Når ansvar og myndigheit blir flytta nærare tenestene, må økonomistyringa støtta dette. Viss ikkje, kan tverrfaglege løysingar stoppa opp i spørsmål om kven som skal ta kostnaden.
Sogndal har jobba med tillitsbasert leiing, lokal ansvarleggjering, partssamarbeid og tverrfagleg samarbeid. Erfaringa er at styringssystema må spela på lag med denne måten å jobba på.
Sogndal løfta fram politisk forankring som ein nøkkel. Kommunen har brukt finansutvalsmodellen, der budsjett og økonomiplan blir drøfta gjennom året i opne politiske møte. Målet er brei involvering, openheit og betre forståing for prioriteringar.
Samtidig peika kommunen på ei viktig utfordring: Beyond Budgeting kan bli misforstått som mindre politisk styring eller svekt kontroll. Erfaringa er at det derfor må kommuniserast tydeleg at målet er betre beslutningsgrunnlag – ikkje mindre styring.
Eit konkret grep har vore å prøva ut ansvarlege og delvis sjølvstyrande team. Tanken er at avgjerder kan takast nærare brukarbehov, og at oppgåver kan løysast raskare og meir heilskapleg.
Sogndal skilde mellom ulike typar team:
Erfaringane viser at team kan gi meir involvering og raskare problemløysing. Samstundes krev det tydelege rammer. Team må veta:
Når ansvar blir flytta ut i organisasjonen, blir økonomifunksjonen ein viktig støtte og rådgivar. Sogndal peika på at økonomi lett kan bli «elefanten i rommet» dersom ingen har tydeleg ansvar for prognosar, rapportering og konsekvensvurderingar.
Eit tiltak har vore tydelege roller i team. Fleire team har hatt ein prognoseansvarleg, ofte med støtte frå økonomiteamet. Dette vart løfta fram som viktig fordi ikkje alle tilsette har erfaring med budsjett og økonomistyring frå før.
Sogndal la vekt på at strukturane dei har testa ut måtte vera reversible. Når ein prøver nye måtar å organisera ansvar og styring på, må det vera mogleg å justera undervegs – og også å gå tilbake dersom noko ikkje fungerer godt nok.
Kommunen er i ein utprøvingsfase, og nokre av teama blir no reverserte. Det vart omtala som ein naturleg del av ei læringssløyfe: ein testar, evaluerer, justerer kurs og finn ut kva som passar best i eigen kommune.
Sogndal delte også læring om sårbarheit i endringsarbeid. Manglande kontinuitet i nøkkelroller i innføringsfasen kan gjera det vanskelegare å halda retning og følgja opp team. Dette påverkar kor godt endringane set seg, og kor trygge team og leiarar blir i nye roller.
For 2026 legg Sogndal opp til små, praktiske steg i meir dynamisk retning. Døme som vart nemnde:
Sogndal avslutta med råd til andre som ønskjer å testa nye måtar å jobba med budsjett, styring og team på:
| Ikon som illustrerer filtype | Filnavn | Filstørrelse | Datofil ble lastet opp |
|---|
Iren Ramsøy
Rådgivar i sekretariatet
E-post
46 29 79 86
Denne teksten er utarbeidd med støtte frå Copilot. Innhaldet er gjennomgått og kvalitetssikra av redaksjonen før publisering.
Publisert
Besøksadresse
Rådhusgaten 10
5014 Bergen, Norway
Ansvarlig redaktør: Lars Longva
Daglig leder: Simen Soltvedt
Meld deg på Digivestlands nyhetsbrev